Datastatistikk i Calc
Bruk datastatistikk i Calc for å utføra komplekse dataanalysar.
NĂĄr du arbeider med komplekse statistiske eller tekniske analysar kan du spara tid og arbeid ved ĂĄ bruka datastatistikkane i Calc. Du legg inn data og parameterar for kvar analyse og fĂĄr ut resultata av dei statistiske eller tekniske analysane i ein eigen tabell.
Prøvetaking
Lagar ein tabell med data tatt som prøver frå ein annan tabell.
Med prøvetakinga kan du henta data frå ein kjeldetabell og setja desse inn i ein måltabell. Prøvetakinga kan vera tilfeldig eller periodisk.

Prøvedata vert tatt ut rad for rad. Dette betyr at heile linja i kjeldetabellen vert kopiert til ei linje i måltabellen.
Metodar for prøvetaking
Tilfeldig: Tar ut nøyaktig Storleik på stikkprøve tilfeldige linjer frå kjeldetabellen.
Prøvestorleik: Kor mange linjer som skal hentast frå kjeldetabellen.
Periodisk: Hentar linjer i steg definert i Periode.
Periode: Talet på linjer som skal hoppast over periodisk ved prøvetakinga.
Eksempel
Tabellen nedanfor vert nytta som eksempel på kjeldedata som skal prøvast ut:
A |
B |
C |
|
1 |
11 |
21 |
31 |
2 |
12 |
22 |
32 |
3 |
13 |
23 |
33 |
4 |
14 |
24 |
34 |
5 |
15 |
25 |
35 |
6 |
16 |
26 |
36 |
7 |
17 |
27 |
37 |
8 |
18 |
28 |
38 |
9 |
19 |
29 |
39 |
Prøvetaking med ein periode på 2 vil resultera i denne tabellen:
12 |
22 |
32 |
14 |
24 |
34 |
16 |
26 |
36 |
18 |
28 |
38 |
Beskrivande statistikk
Fyller ein tabell i reknearket med dei statistiske hovudeigenskapane frĂĄ datasettet.
Verktøyet for beskrivande statistiske analysar lagar ein eindimensjonal statistisk rapport ut frå innhenta data dersom desse inneheld informasjon om sentraltendensar og variasjonane i dataa.

Du finn meir informasjon om dette (pĂĄ engelsk) i denne Wikipediaartikkelen.
Tabellen nedanfor viser resultata av beskrivande statistikk basert på prøvedataa ovanfor.
Kolonne 1 |
Kolonne 2 |
Kolonne 3 |
|
Gjennomsnitt |
41.9090909091 |
59.7 |
44.7 |
Standardfeil |
3.5610380138 |
5.3583786934 |
4.7680650629 |
Modus |
47 |
49 |
60 |
Median |
40 |
64.5 |
43.5 |
Varians |
139.4909090909 |
287.1222222222 |
227.3444444444 |
Standardavvik |
11.8106269559 |
16.944681237 |
15.0779456308 |
Kurtose |
-1.4621677981 |
-0.9415988746 |
1.418052719 |
Skeivskap |
0.0152409533 |
-0.2226426904 |
-0.9766803373 |
OmrĂĄde |
31 |
51 |
50 |
Minimum |
26 |
33 |
12 |
Maksimum |
57 |
84 |
62 |
Sum |
461 |
597 |
447 |
Tel |
11 |
10 |
10 |
Variansanalyse (ANOVA)
Lagar variansanalyse (ANOVA) for eit gjeven datasett
ANOVA er forkorting for «ANalysis Of VAriance». Lagar ein variansanalyse for eit gjeve datasett.

Du finn meir informasjon om ANOVA i denne Wikipediaartikkelen.
Type
Vel om analysen gjeld for ein enkeltfaktor eller ein to-faktor variasjonsanalyse.
Parametrar
Alfa: SignifikansnivĂĄet for testen
Rader per stikkprøve: Bestemmer kor mange rader stikkprøven skal ha.
Tabellen nedanfor viser resultata av analyse av varians (ANOVA) for prøvedataa ovanfor.
ANOVA - enkeltfaktor |
|||||
Alfa |
0.05 |
||||
Grupper |
Tel |
Sum |
Gjennomsnitt |
Varians |
|
Kolonne 1 |
11 |
461 |
41.9090909091 |
139.4909090909 |
|
Kolonne 2 |
10 |
597 |
59.7 |
287.1222222222 |
|
Kolonne 3 |
10 |
447 |
44.7 |
227.3444444444 |
|
Varianskjelde |
SS |
df |
MS |
F |
P-verdi |
Mellom grupper |
1876.5683284457 |
2 |
938.2841642229 |
4.3604117704 |
0.0224614952 |
I grupper |
6025.1090909091 |
28 |
215.1824675325 |
||
Total |
7901.6774193548 |
30 |
Korrelasjon
Reknar ut korrelasjonen mellom to sett av numeriske data.
Korrelasjonskoeffisienten, som er ein verdi mellom -1 og +1, viser kor sterkt to variablar er relaterte til kvarandre. Du kan bruka funksjonen KORRELASJON eller datastatistikken for ĂĄ finna korrelasjonskoeffisienten for to variablar.
Ein korrelasjonskoeffisient pĂĄ +1 indikerer ein perfekt positiv korrelasjon.
Ein korrelasjonskoeffisient pĂĄ -1 indikerer ein perfekt negativ korrelasjon.

Du finn meir informasjon om dette (pĂĄ engelsk) i denne Wikipedia-artikkelen.
Tabellen nedanfor viser korrelasjonsresultata av prøvedataa ovanfor.
Korrelasjonar |
Kolonne 1 |
Kolonne 2 |
Kolonne 3 |
Kolonne 1 |
1 |
||
Kolonne 2 |
-0.4029254917 |
1 |
|
Kolonne 3 |
-0.2107642836 |
0.2309714048 |
1 |
Kovarians
Utrekning av kovarians for to sett med numeriske data.
Kovarians er eit mĂĄl pĂĄ kor mykje to tilfeldige variablar endrar seg saman.

Du kan finne meir om statistisk kovarians (pĂĄ engelsk) i denne Wikipedia-artikkelen.
Tabellen nedanfor viser resultatet av kovariansen for prøvedataa ovanfor:
Kovarians |
Kolonne 1 |
Kolonne 2 |
Kolonne 3 |
Kolonne 1 |
126.8099173554 |
||
Kolonne 2 |
-61.4444444444 |
258.41 |
|
Kolonne 3 |
-32 |
53.11 |
204.61 |
Eksponentiell glatting
Resultata i ein utglatta dataserie.
Eksponensiell glatting er ein filterteknikk som lagar utglatta resultat når han vert brukt på eit datasett. Teknikken vert brukt i mange samanhengar som aksjemarknaden, økonomi og i prøvetakingar.

Du finn meir informasjon om eksponentiell utglatting (pĂĄ engelsk) i denne Wikipediaartikkelen.
Parametrar
Utglattingsfaktor: Ein verdi mellom 0 og 1 som representerer dempingsfaktoren Alfa i likninga for utglattinga.
Resultatet av glattinga er vist nedanfor med ein utglattingsfaktor sett til 0,5:
Alfa |
|
0.5 |
|
Kolonne 1 |
Kolonne 2 |
1 |
0 |
1 |
0 |
0.5 |
0 |
0.25 |
0.5 |
0.125 |
0.25 |
0.0625 |
0.125 |
0.03125 |
0.0625 |
0.015625 |
0.03125 |
0.0078125 |
0.015625 |
0.00390625 |
0.0078125 |
0.001953125 |
0.00390625 |
0.0009765625 |
0.001953125 |
0.0004882813 |
0.0009765625 |
0.0002441406 |
0.0004882813 |
Glidande gjennomsnitt
Reknar ut det glidande gjennomsnittet for ein tidsserie.

Du finn meir informasjon om glidande gjennomsnitt (pĂĄ engelsk) i denne Wikipediaartikkelen.
Parametrar
Intervall: Talet på prøver som skal brukast for å rekna ut glidande gjennomsnitt.
Resultatet av det glidande gjennomsnittet:
Kolonne 1 |
Kolonne 2 |
#I/T |
#I/T |
0.3333333333 |
0.3333333333 |
0 |
0.3333333333 |
0 |
0.3333333333 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
#I/T |
#I/T |
Para t-test
Reknar ut den para t-testen av to dataprøver.
Ein para t-test er ein test på statistiske hypotesar som følgjer Student-fordelinga.

Du finn meir informasjon (pĂĄ engelsk) om para t-testar i denne Wikipediaartikkelen.
Data
Variabel 1 område: Referansen til området for den første dataserien som skal analyserast.
Variabel 2 omrĂĄde: Referansen til omrĂĄdet for den andre dataserien som skal analyserast.
Resultat til: Referanse til den øvre, venstre cella i området resultata skal visast i.
Resultat for para t-test:
Tabellen nedanfor viser resultata av para t-test for dataserien ovanfor:
para t-test |
||
Alfa |
0.05 |
|
Hypotetisert gjennomsnittsskilnad |
0 |
|
Variabel 1 |
Variabel 2 |
|
Gjennomsnitt |
16.9230769231 |
20.4615384615 |
Varians |
125.0769230769 |
94.4358974359 |
Observasjonar |
13 |
13 |
Pearson-korrelasjon |
-0.0617539772 |
|
Observert gjennomsnittsskilnad |
-3.5384615385 |
|
Differensvariansar |
232.9358974359 |
|
df |
12 |
|
t Stat |
-0.8359262137 |
|
P (T<=t) einsidig |
0.2097651442 |
|
t kritisk einsidig |
1.7822875556 |
|
P (T<=t) tosidig |
0.4195302884 |
|
t kritisk tosidig |
2.1788128297 |
F-test
Reknar ut F-test av to dataprøver.
Ein F-test er ein statistisk test basert pĂĄ F-distribusjonen under nullhypotesen.

Du finn meir informasjon om f-test i denne Wikipediaartikkelen (pĂĄ engelsk).
Data
Variabel 1 område: Referansen til området for den første dataserien som skal analyserast.
Variabel 2 omrĂĄde: Referansen til omrĂĄdet for den andre dataserien som skal analyserast.
Resultat til: Referanse til den øvre, venstre cella i området resultata skal visast i.
Resultat av F-testen:
Tabellen nedanfor viser F-test for dataserien ovanfor:
F-test |
||
Alfa |
0.05 |
|
Variabel 1 |
Variabel 2 |
|
Gjennomsnitt |
16.9230769231 |
20.4615384615 |
Varians |
125.0769230769 |
94.4358974359 |
Observasjonar |
13 |
13 |
df |
12 |
12 |
F |
1.3244637524 |
|
P (F<= f) høgre-side |
0.3170614146 |
|
F kritisk høgre-side |
2.6866371125 |
|
P (F<= f) venstre-side |
0.6829385854 |
|
F kritisk venstre-side |
0.3722125312 |
|
P tosidig |
0.6341228293 |
|
F kritisk tosidig |
0.3051313549 |
3.277277094 |
Z-test
Reknar ut Z-test av to dataprøver.

Du finn meir informasjon om z-test i denne Wikipediaartikkelen (pĂĄ engelsk).
Data
Variabel 1 område: Referansen til området for den første dataserien som skal analyserast.
Variabel 2 omrĂĄde: Referansen til omrĂĄdet for den andre dataserien som skal analyserast.
Resultat til: Referanse til den øvre, venstre cella i området resultata skal visast i.
Resultat av Z-testen:
Tabellen nedanfor viser Z-test for dataserien ovanfor:
Z-test |
||
Alfa |
0.05 |
|
Hypotetisert gjennomsnittsskilnad |
0 |
|
Variabel 1 |
Variabel 2 |
|
Kjend varians |
0 |
0 |
Gjennomsnitt |
16.9230769231 |
20.4615384615 |
Observasjonar |
13 |
13 |
Observert gjennomsnittsskilnad |
-3.5384615385 |
|
z |
#DIV/0! |
|
P (Z<=z) einsidig |
#DIV/0! |
|
z kritisk einsidig |
1.644853627 |
|
P (Z<=z) tosidig |
#DIV/0! |
|
z kritisk tosidig |
1.9599639845 |
Kjikvadrat-test
Reknar ut kjikvadrat-test av ein dataprøve.

Du finn meir informasjon (pĂĄ engelsk) om kjikvadrat-testar i denne Wikipediaartikkelen.
Data
InndataomrĂĄde: Referansen til dataoseriane som skal analyserast.
Resultat til: Referanse til den øvre, venstre cella i området resultata skal visast i.
Resultat for kjikvadrat-testen:
Test pĂĄ handlefridom (Kjikvadrat) |
|
Alfa |
0.05 |
df |
12 |
P-verdi |
2.32567054678584E-014 |
Teststatistikk |
91.6870055842 |
Kritisk verdi |
21.0260698175 |